Min kjære datter

Min kjære datter ble født på termindato, og var akkurat passe lang og passe tung. Intet spesielt å bemerke fra verken lege eller jordmor. Da meldingen om at hun sannsynligvis hadde Downs Syndrom ble presentert dagen derpå - ble vi helt satt ut. Klarte ikke å tenke hva DS var og hva det betydde for den lille frøkna. Etter en god stund kom jo svaret svart på hvitt – Trisomi 21. I tillegg fikk vi gammel info som var utgått på dato.

 

Det er nå gått ca 3 ½ år siden den dagen, og for hver dag som går blir jeg mer og mer glad i diamanten av ei jente, og kan ikke tenke meg hvordan det ville vært uten ho. Er glad jeg ikke visste noe på forhånd da jeg ikke vet hva min reaksjon ville vært den gangen.

Ingen har fasit på hvordan livet blir, med eller uten det ene eller det andre syndromet. Vi er med å forme veien til våre barn og vil jo gjøre det beste for de uansett. Jeg vet ikke hva framtiden bringer av sorger og gleder for min kjære datter, men jeg vil jo gjøre mitt beste for å hjelpe ho på veien så langt jeg kan. Hvem gjør ikke det for sine barn uansett?

 

Hilsen en stolt mor til en fantastisk jente.