Sammendrag fra Helge Gudmundsen - foreleser på Nord-Norge treffet i Mosjøen i juni 2010

Sett og verdsatt

 

En fortelling om livsglede og menneskeverd

 

Denne fortellingen er basert på 14 års erfaring som trener for Flatås Lions, et fotballag for utviklingshemmede. Samtidig har jeg i 21 sammenhengende år vært knyttet til Flatås IL. Arbeidet med barn og ungdom på forskjellige nivåer over så lang tid har satt sine spor, og gitt verdifull livserfaring. Lederutdannelse i Norges Fotballforbund har ført til tillitsverv i samme organisasjon, i lokal klubb og Trøndelag fotballkrets.

 

Årsaken til mitt engasjement er en smertefull erfaring av det å bli ekskludert. Det opplevde min sønn, Halvard, gjennom nådeløs mobbing. Fra å være en livsglad gutt, ble han stille, ensom og isolert. Ekskludert, ja fratatt vennskap og felleskap. Da jeg tok ham med til fotballmiljøet på Flatåsen, og opplevde hvordan han ble tatt vare på og inkludert, ville jeg selv være en del av fellesskapet. Jeg ønsket at alle som tok kontakt med klubben skulle få oppleve det samme. Derfor startet vi arbeidet med en Sportsplan der disse grunnleggende verdier skulle være nedtegnet. Flatås IL skulle være en inkluderende fotball- klubb der alle skulle bli sett og verdsatt. I bunnen lå disse verdiforankringene:

 

Respekt

Toleranse

Likeverd

Menneskeverd

 

Det var i etterkant av arbeidet med sportsplanen vi ble kontaktet av Trøndelag Fotballkrets med spørsmål om vi kunne starte opp et tilbud for utviklingshemmede. Ingen i klubben hadde erfaring fra slikt arbeid, og oppgaven ble gitt meg.

 

Mennesket er mer enn en diagnose.

 

Men mitt første møte med spillerne var brutal. Jeg så bare diagnoser. Likevel, det tok ikke lang tid før spillerne plukket det av meg. De ville ikke han en trener som syntes synd på dem. De ville bli tatt på alvor, og ville bli sett og verdsatt som den de var. Ja, de viste meg kanskje fort hva menneskets dypeste behov er, også trenrens behov:

 

Å bli sett

Elsket

Verdsatt

Få bekreftelse

Når et menneske blir møtt slik, skapes det trygghet, ja det handler om å være inkludert og tatt på alvor. Et fellesskap fri for mobbing. Her får man være seg selv, og det er det mine fotballspillere er, seg selv! Det gjelder også det å vise følelser. Sant nok er også de forskjellig som alle mennesker er det, men jeg vil påstå at de er best i klassen. De legger ikke lokk over sine følelser, men viser idrettsglede som om de er olympisk mester. Samtidig tør de vise det motsatte. Sinne, sorg, ja de tør gråte.

 

En av spillerne mine gråt sårt på skuldra mi. ”Er det barnslig å gråte, Helge?” Spørsmålet kom uventet. ”Nei, Jørn, det er ikke barnslig, det forteller bare at du er et modig og voksent menneske som våger å vise følelser.” Da er det at han ser på meg med følgende kommentar: ”Hvorfor gråter ikke du da, Helge?”

 

Spillerne har plukket av meg min vellykkede arroganse, ja fjernet fordommer. I dag trener jeg ikke en gjeng diagnoser. Jeg trener Jørn, Petter, Arne, Lise osv. Herlige enkeltmennesker. Verdifulle mennesker som er sett og verdsatt, ja blitt inkludert. Noen av dem er kommet ut av isolasjon og ensomhet, og inn i et felleskap der vi bryr oss om hverandre.

 

Personen er viktigere enn prestasjonen.

 

Å trene en slik gruppe er en utfordring. Den er sammensatt på ulike nivåer. Diagnosene er selvsagt forskjellig, og det gjør utslag i ferdighetsnivå. Å være opptatt av prestasjonsnivå hos den enkelte bli helt feil. Det er personen som er viktigst. Utvikling kan kun skje når den enkelte blir sett og verdsatt på en slik måte at det skaper trygghet og trivsel. Å dyrke prestasjon skaper angst, i alle fall når vellykkethet og menneskeverd blir målt etter hva man presterer.  Det er kun når personen bli viktigst at jeg har en viss mulighet til å utvikle den enkelte spiller.

 

Utvikling kan oppleves truende.

 

Det var det Morten opplevde. Han kom fra en isolert og ensom tilværelse. Å forholde seg til andre mennesker hadde han ingen erfaring med. Da han kom til Flatås Lions, var dette et stort problem. Han trodde han var best, og problemet var at han ikke ville innrette seg vår filosofi om at alle skal spille. Når Morten var på banen, tviholdt han på plassen sin. Han opplevde det truende å måtte bytte med andre. Han nektet! Slo og sparket når han ble byttet ut. Her var det mye å gripe tak. Her var det snakk om å utvikle sosiale evner. Det gikk sakte.

Så skulle vi delta på en stor turnering med lag fra hele landet. Jeg snakket med Morten i plenum, og ba ham komme ut med smil når han skulle bytte med andre. Latter og applaus når Morten kommer med denne kommentaren:

 

”Det gjør ingen ting. Jeg har utviklet mine evner”.

 

Jeg har utviklet mine evner, og det sier en utviklingshemmet spiller med Downs. For en selvinnsikt! Her gjelder det å utvikle sosial kompetanse. Dette å forholde seg til andre, ta hensyn, ja ikke tro at man er ”best i klassen”. Utviklingsprosesser kan virke truende, men arbeidet med utviklingshemmede har lært meg at utvikling er mulig, uansett.

 

Realistiske mål

Å ta enkeltmennesker på alvor når det gjelder å sette seg mål. For meg er det en nødvendighet ut fra diagnose.


Delmål


Når utgangspunktet er realistisk målsetting, blir utvikling satt i system når man ser verdien i delmål. Da må også den enkelte se verdien, og oppleve å nå delmålet som en seier. Delmål blir Delseier.


Alle kan noe, men alle kan ikke alt.


Her ligger en stor utfordring. Når fellesskapet oppdager verdien i se hverandres egenskaper, og at de er forkjellig, ja da oppstår samhandlingen. Det handler om at den enkelte blir trygg ut fra sine forutsetninger. Da er det også grobunn for utvikling for gruppen som helhet.


Sammen er vi gode.

 

Tidligere Rosenborg-trener og trener for alderbestemte landslag, Bjørn Hansen, setter opp disse verdirekkene som forutsetning for utvikling:

 

Aksept                                    Tilhørighet

Respekt                                  Fornøyd

Tillit                                       Motivasjon

Trygghet                                Tør, ja tør feile.

Trivsel                                    Mestrer

Anerkjennelse                        Selvtillit

 

Møter du et menneske med aksept, ja da skaper du tilhørighet.

Møter du et menneske med respekt, ja da blir mennesket fornøyd.

Viser du et menneske tillit, ja da øker motivasjonen.

Skaper du trygghet, så tør man, ja man tør også feile.

Et miljø preget av trivsel øker mestring.

Møter du et menneske med anerkjennelse, så skapes selvtillit.

 

Utvikling gjennom ros og oppmuntring.

Jeg opplevde ganske fort at forutsetningen for utvikling for mine spillere var å rose og å oppmuntre. Kjefting førte til aggresjon og usikkerhet, og gav ofte opplevelsen av å bli hengt ut i fellesskapet. Ros, derimot, øker motivasjon og åpner opp for konkret veiledning og lyst til utvikling, men det forutsetter

Konkret ros og oppmuntring.


Det nytter ikke for meg å si: God kamp i dag! Jeg må fortelle konkret hva som var bra. Det er alltid godt for et menneske å vite hva man er god på.


Ros bevisstgjør og skaper trygghet for videre utvikling.


”Tor Egil, scoringen under siste kampen var som tatt fra læreboka, og det er ingen som skyter så hardt som du.” Tor Egil liker det han hører. ”Takk, Helge, du er en god trener.” Han brumler svaret gjennom et bredt og godt smil. ”Men, Tor Egil, pasningene dine er fortsatt for harde. Du skyter i stede for å gi silkemyke pasninger. Har du lyst på å trene på akkurat det i dag?” Tor Egil fortsetter å smile. Han har nettopp fått skryt, og motivasjonen er på topp. ”Ja, trener, jeg er med!”

Et lite eksempel. Ros og oppmuntring åpner opp for konkret veiledning. Han har rett og slett lyst til å utvikle seg videre. Trygghet.


Rosestund.


Selvsagt gir jeg ros direkte til den enkelte, men å samle laget til rosestund, ja det er det beste jeg kan gjøre. Når laget sitter i en sirkel og venter på rosen, ja da er det forventning i lufta. Hver enkelt spiller får sin velfortjente og konkrete ros. På denne måten løftes den enkelte opp i fellesskapet og blir verdifulle i andres påhør. Hele fellesskapet vokser på dette, også når den konkrete veiledningen kommer. Dette er noe vi er sammen om! Da blir ikke utvikling truende, men spennende utfordring for den enkelte og fellesskapet.

 

 

Det handler om å bli sett og verdsatt!

   

Gudmundsen inspirasjon

Helge Gudmundsen

Magnus Berrføtts vei 3b

7046 Trondheim

 

E-post        he-gud@online.no

Mobil                   95879025

 

Se også Flatås Lions hjemmeside     www.flataslions.no

NFU på Facebook

Vil informere om at NFU er også på Facebook, og her legges det ut mange interessante artikler og informasjon.
Hvis du er på facebook er det bare å søke på norsk forbund for utviklingshemmede eller du kan klikke på denne
 http://www.facebook.com/album.php?aid=432416&id=875905011#!/NFUnorge?ref=ts

så er du der direkte.

KURSINFORMASJON


17. september 2009 ble det arrangert dagsseminar på Samfunnshuset i Mo i Rana med tema om Downs Syndrom.

Foreleser var Ivar Mæle som er overlege ved Haukeland i Bergen, og har jobbet med utviklingshemmede i mange år.
 
Det var påmeldt ca 90 deltakere. De fleste var fra Helgeland men fra Bodø deltok 2 mødre til barn med DS, samt 3 fagpersoner (som vi vet om:-) )

Nedenfor er notatene fra forelesningen. Det er sikkert en del som kan være av interesse selv om du ikke deltok på forelesningen. En liten del av programmet inneholdt også noe om Tourette syndrom o.a. ting.

Grethe og Astrid fra Bodø var i alle fall enige om at det var et flott dagskurs.

http://www.rana.kommune.no/modules/ThemeRKK.aspx?ObjectType=Article&ElementID=6398&Category.ID=3649

Ferdig Brosjyre

Endelig har foreningen fått ferdig en brosjyre som forteller at vi eksisterer. Den har vi fått laget hos Engmo Kontorservice A/S i Bodø.

Jeg vil rette en stor takk til Engmo som laget flere prøve eksemplarer for oss, slik at alle i styret kunne få til gjennomsyn før vi bestemte oss for hvilket utkast vi ville gå for. 

Hilsen Grethe